Strikking er gøy. Kjempegøy faktisk.
Når man først har knekt koden og fått det inn i fingrene åpner en hel verden seg av mønstre, farger, strukturer og kreasjoner der kun fantasien setter begrensninger.
Jeg er hekta. Kanskje har jeg det i blodet. Min oldemor lærte meg å strikke da jeg var 4 år. Med tykt garn og store pinner. Tålmodigheten var det nok så som så med, resultatet det samme. Men interessen for strikking var sådd. Da jeg var 7 år strikket jeg genser til min lillebror. Eller jeg gjorde et ærlig forsøk..
Da jeg kom til armhullene måtte eg gi tapt, jeg hadde nemlig ikke lært å felle av enda *ler*
Men det har jeg heldigvis lært meg siden da. Lillebror har ikke fått noen genser enda, dessverre, men jeg har strikket til mannen.( Og vi holder fortsatt sammen)
Jeg har etterhvert innsett at jeg er garnavhengig. Og en smule glemsk.. For jeg finner stadig poser med garn rundt omkring i huset, som jeg hadde glemt at jeg hadde kjøpt. Så et av mine nyttårsforsett i år er at garnlageret skal slankes betraktelig før jeg kjøper mer.
Så nå strikkes det. Og garnlageret minker, sakte men sikkert. Her er noe av det som har vært på pinnene i januar :)
Forsøker meg på å lage egne mønster innimellom. Her er en liten barnegenser i str. 12-18 mnd med ekorn på. Strikket i Mor Aase Superwash ullgarn.
Nye kjøkkenkluter i freshe farger. Strikket i diverse bomullskvaliteter.
Endel votter har det også blitt. De med ekorn og de grønn og hvit stripete er etter eget mønster. Noen er strikket i ull, et par i alpakka og de to siste i Alpacca Soft.
Denne er vel strengt tatt fjorårets prosjekt, men det ble endelig ferdig nå i januar. Tunika etter mønster fra Viking til meg selv. Litt modifisert utfra egne behov (oppskrift var uten armer), Strikket i Viking babyull og Nordlys.
Så jeg er godt i gang med garnslankingen. Selv om det nok ikke vises så godt på hobbyrommet enda... Men moro... det er det :)